Minecraft på tvers av grenser: Samarbeid Norge- Skottland

Før du leser videre, lytt til NRK P2s innslag fra prosjektets siste dag.

Denne bloggposten handler om et Minecraftprosjekt som ble gjennomført før sommeren, og som kom i gang i forlengelsen av det forrige prosjektet. Jeg ble kontaktet av en god venn i Skottland, David Renton, som er lærer med bakgrunn i programmering. Renton har mange gode ideer og prosjekter på gang, som man kan se mer av i David Rentons youtubekanal. Sammen skisserte vi i hui og hast et prosjekt som innebar samarbeid i Minecraft på tvers av skoleslag, klassetrinn og landegrenser.

I utgangspunktet var dette et svært ambisiøst prosjekt. Jeg innså snart mine begrensninger, for superbrukerne mine hadde jo tidligere hjulpet meg med tekniske utfordringer og muligheter. Nå måtte jeg gjøre dette selv, for mine skotske samarbeidspartnere tok det ikke for gitt at jeg som lærer hadde støttet meg på elevene – og jeg var den eneste som hadde gjennomført Minecraftprosjekt i flerspillermodus. Nå måtte jeg levere, og det krevde alt jeg hadde av teknisk innsikt og tålmodighet. Teknologi handler til syvende og sist om utholdenhet, og aldri gi opp når det skjærer seg. Den såkalte Murphy’s law gjelder alltid her, det som kan gå galt går som regel galt.

For å kunne samarbeide med elever i Skottland trengte vi en server. Det enkleste hadde kanskje vært å overlate dette til elevene, men her støter man på et punkt hvor jeg mener at det går en grense for hva elevene får lov til å kontrollere – serveren må være under lærerens kontroll. Her finner du alle statiske og dynamiske data, samt regler for hva som er tillatt. Hvis elever får sitte med kontrollen her, kan prosjektet falle – av to grunner:

  1. I en konkurranse- og samarbeidssituasjon kunne prosjektet oppleves som skjevt eller urettferdig hvis noen elever skulle ha kontrollen.
  2. De fleste valg som gjøres når serveren konfigureres er didaktiske valg som kun kan gjøres av læreren alene.

På et tidspunkt ble det likevel for krevende for meg å behandle enkelte plugins på serveren, noe som resulterte i at jeg trengte hjelp fra superbrukerelever i Skottland for å bygge den ferdig. Da de skotske elevene prøvekjørte serveren på egne maskiner, erfarte jeg raskt hvor viktig det var at en læreren hadde kontroll over serverteknologien. Etter kort tid hadde vi flere serverkopier oppe  samtidig, slik at det oppsto forvirring rundt hvilken som skulle brukes – og elevene hadde (uten å spørre) gjort endringer som forstyrret den pedagogiske ambisjonen med prosjektet. Etter mye fram og tilbake mellom Skottland og Norge, ble det til slutt slik jeg ville ha det – men dette skjedde ikke helt knirkefritt.

Hvor skulle en slik server befinne seg? Et samarbeidsprosjekt over nett krevde stabile, åpne løsninger som min arbeidsgiverkommune ikke kunne tilby – selv om kommunens datatjeneste faktisk gjorde noen halvhjertede forsøk på å åpne den håpløst lukkede, sikkerhetsparanoide og lite brukervennlige proxyserveren. Derfor gikk jeg hjem, hvor jeg satte opp serveren på en selvbygd mediemaskin med Windows 8, 8 gig ram og i5- prosessor. Serveren var koblet direkte til en ruter, som igjen var koblet til nettet via en privat bredbåndleverandør, som heller ikke hadde verdens beste rykte. Dette kunne ha veltet prosjektet, men det skjedde heldigvis ikke. Med andre ord, teknologien jeg har fått for å utføre min lærergjerning er stort sett i veien – og jeg måtte basere prosjektet på halvgode, private løsninger. Er det slik vi vil ha det i norsk skole?

Nok en gang Murphy’s law – en IKT- pedagog må alltid vite på forhånd hva som kan gå galt. Når vi snakker om server- og klientteknologi åpner det seg helt nye muligheter for totalt sammenbrudd og katastrofe. Prosjektets sårbarhet var derfor åpenbart, men nettopp derfor var det viktig å ta ansvar for disse faktorene selv og garantere for at prosjektet skulle fungere. Hvis ikke kunne prosjektets deltakere fort få kalde føtter og trekke seg ut av samarbeidet, eller enda verre – unnlate å teste ut mulighetene som lå i samhandling over nett.

Noen måtte jo en gang teste ut bruk av en Minecraftserver over internett i skolesammenheng for første gang! Gambling og hvite løgner var derfor nødvendig for å få det til – men det er nå engang slik det er med skoleutvikling. Den som intet våger, intet vinner. Jammen vant vi også denne gangen!

Neste: scenario og idé

About Imsen

Imsen
Entrepreneur, lecturer, musician, historian, gamer, geek, father to four, EU CodeWeek ambassador

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Scroll To Top