Minecraft i klasse 9A – erfaringer: del 2

Dette blogginnlegget blir ikke like langt som del 1, for jeg har brukt mesteparten av tiden på å lage en film som dokumenterer Minecraftprosjektet vårt. Vi har også fått en del oppmerksomhet i utlandet, og derfor må jeg lage et samleinnlegg om erfaringene våre på engelsk – men det får vente. Statens senter for IKT i utdanningen har adoptert prosjektet vårt, som tilsynelatende er det eneste av sitt slag i landet, og to av mine elever har vært der på arbeidsutplassering – hvor de har undervist ansatte i å bygge med blokker. Jeg synes at det er strålende at prosjektet dermed får bein å gå på, slik at det glade budskap kan spres til resten av landet. Men før du leser videre, se filmen:

Minecraft i klasse 9A, Ringstabekk skole

Lydsporet til filmen er andre sats fra Beethovens sjuende symfoni – som er et prakteksempel på hvordan en komponist kan lage noe stort ved hjelp av små musikalske tema, akkurat slik elevene mine lagde store byggverk av små klosser. I filmen ser vi avatarer (også kalt Stevie), som løper rundt og bygger klosser på klosser. Dette er elever som sitter og jobber sammen på samme server, i grupper på fire, og alle elevene var i samme verden samtidig. Hver firergruppe valgte seg et byggverk fra oppgaven, og satte i gang. Det ble et komisk syn, noen hoppet rundt, andre fløy – noen løp rundt i ring, men til slutt fikk vi teleportert elevene til gruppa si, hvor de kunne begynne å legge ut de første blokkene, eller grave seg ned i bakken.

Jeg hadde på forhånd lest om andre lærere som hadde eksperimentert med Minecraft i klasserommet, og merket meg at de gjorde et poeng av at jenter ofte hadde problemer med å bevege seg i en tredimensjonal verden. Dette opplevde jeg ikke med min klasse. Selv om de mest erfarne Minecraft- spillere i klassen min var gutter, gjorde ikke jentene noe dårlig inntrykk. Jeg lurer på hva dette kan komme av – kanskje det henger sammen med at jeg på forhånd hadde gjennomgått grundig hvor viktig det var å kunne orientere seg i slike virtuelle verdener, eller kanskje mine elever er usedvanlig begavet?

Begavet eller ikke – i den første runden hadde vi ikke fått hele systemet til å fungere. Jeg var selv på dette tidspunktet ikke spesielt bevandret i Minecraft, og bukkit- serveren vår ble bygget og administrert av to av mine superbrukere, som gjorde en fantastisk jobb (også for IKT- senteret). Vi stolte kanskje i overkant mye på elevene, og derfor hadde vi slappet av i forhold til kontroll av eksplosiver, ødeleggelse av andres bygninger, snikmord i form av å grave andre elever ut av kartet, osv… Alt som på et tidlig tidspunkt var mulig å få til, ble naturligvis gjort – for det første en spiller gjør i et digitalt univers, er å teste grensene for hva som var tillatt.

Da vi kom tilbake til andre økt, var flere bygninger sprengt bort med dynamitt, og noen hadde lava rennende ut av vinduer og tak. Noen hadde altså sneket seg inn og bedrevet hærverk! Sammen med superbrukerne fikk jeg raskt kontroll over situasjonen. Dynamitt og lava ble forbudt, og ved hjelp av bukkit- plugin «worldedit» kunne jeg som lærer løpe rundt og trylle bort uvesenet. Vi bygde til og med et eget fengsel for avatarer som ikke klarte å oppføre seg, og som foretrakk å bruke Minecraft som et leketøy i stedet for det det skulle være, et læringsverktøy. Heldigvis fikk vi ikke mye bruk for denne digitale forbedringsanstalten, men det fikk meg til å tenke på at et digitalt univers tross alt ikke er veldig annerledes enn vår virkelige verden i så måte – og spesielt brutal og destruktiv når mennesket får avstand til egne valg gjennom en avatar eller anonymitet.

Mye er skrevet om lærerollen i forhold til IKT, at den endrer seg – men jeg har ikke lest noe spesifikt om hvordan dette skulle skje. I utgangspunktet er jeg tilhenger av superbrukere, og liker å slippe elevene fri, så hvordan kunne min rolle som lærer endres ytterligere? Rollen som kontrollør og faglig autoritet var for lengst lagt til side. Rollen som tilrettelegger var jo tilstede i stor grad, men på et langt høyere nivå enn man skulle tro, siden elevene mine la til rette for eget arbeid. I Minecraft kunne jeg for første gang utforske en ny rolle:  læreren som «op» eller «operator».

En operator er en som har rettigheter til å styre alt som skjer på en server, fra vær og vind til hver enkelt avatar og hvert objekt. Jeg kunne kaste elever ut fra serveren, sette dem i fengsel, skru dem av i chatten, teleportere dem fram og tilbake – og mye, mye mer. Hvis man ser på elevene som avatarer, så er dette en form for kontroll som en kontrollfrik bare kunne drømme om – og derfor ante jeg fort at det her kunne være fare på ferde. For mye innblanding fra operatoren, og gleden og motivasjonen ved å spille kunne forsvinne. Jeg innså derfor at jeg måtte oppføre meg som en slags fraværende guddom, som kom flygende forbi iblant for å følge med. Jeg kunne også gjøre meg usynlig og følge med på hva elevene gjorde. For å løse opp stemingen kalte jeg avataren min Chuck Norris, oppkalt etter den kjente amerikanske action- stjernen.

Superbrukerne mine hadde også «op- rettigheter», som de ofte brukte til å hjelpe medelever. Hvis de derimot brukte sine egenskaper til å sette andre på plass, reagerte medelevene veldig sterkt. Jeg ble gledelig overrasket over å finne ut at jeg var den eneste som kunne oppføre meg som politi (eller Chuck Norris), og fikk dermed inntrykk av at det fortsatt var noe tradisjonelt over min nye digitale lærerrolle. Og godt er det.

Neste: mer om lærerrollen som operator og organisering av læringsprosessen

About Imsen

Imsen
Entrepreneur, lecturer, musician, historian, gamer, geek, father to four, EU CodeWeek ambassador

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Scroll To Top