Åpen høringsuttalelse fra PedSmia – nye læreplaner i norsk

Utdanningsdirektoratet har lagt ut justerte læreplaner i en rekke fag til høring på sine nettsider. Fristen gikk ut i kveld, og vi i PedSmia så vårt snitt til å skrive en høringsuttalelse i siste liten. Siden høringen er åpen, er det jo også passende at høringsuttalelsene er offentlige, og derfor gjør vi vårt standpunkt kjent for alle.

PedSmia er en tenketank og ideelt aksjeselskap som jobber med skoleutvikling nedenfra. Innovasjon og utvikling skjer sjelden ovenfra og ned, og derfor har vi satt oss et ambisiøst mål: å bygge et nettverk av lærere som har de nødvendige erfaringer og verdier for å bygge en moderne skole som elevene kjenner seg igjen i. Vår påstand er at norsk skole er i ferd med å bli gammeldags og irrelevant, og at store og radikale grep trengs for å modernisere innholdet i skolen.

Pedsmedene og lektorene Øystein Imsen og Bjørn Erga ble kåret til årets kreative IKT- pedagoger i 2012, etter at vi i flere år med nyskapende utviklingsarbeid har tatt i bruk dataspill, programmering og produksjonsverktøy i undervisningen. Vi har også undersøkt hvordan man kan bruke digitale verktøy som nettbrett, digitale tavler og bevegelseskontroll for å fornye og variere skolehverdagen for elevene.

Kjære funksjonærer i Udir: vi beklager at vi ikke har brukt det digitale skjemaet for denne høringen. Vi misliker skjema, fordi et skjema lukker ute så stor del av virkeligheten og den frie tanke, slik at all kreativitet og personlig initiativ går til grunne. Derfor har vi skrevet et åpent brev som vi sender på e-post. Vi jobber mest i grunnskolen, og derfor ser vi bort fra videregående skole i denne uttalelsen.

Vi er svært opptatt av digitale verktøy, eller slik de nye læreplanene kaller det: digitale ferdigheter. Vi sitter også på en betydelig norskfaglig kompetanse – og et brennende samfunnsengasjement. Norskfaget er tradisjonelt et dannelsesfag, som er i ferd med å utvikle seg til et redskapsfag – til stor forargelse for den tradisjonelle norsklæreren. Vi mener at det ikke er noen motsetning mellom disse ytterpolene. De digitale ferdighetene vi ønsker for våre elever, er ikke bare for å tjene andre formål i andre fag. Slike ferdigheter er ikke bare redskap, men den mest betydelige formen for dannelse som vi kan gi våre elever.

Det er derfor svært bekymringsfullt at de nye norskplanene gir mindre handlingsrom for lærere som ønsker å jobbe med digitale ferdigheter. Læreplanene fra 2006 anvender et bredt tekstbegrep, som svært få læreplantolkere har fått med seg. Hovedområdet «sammensatte tekster» har derfor vært til stor irritasjon, fordi den foreskriver alternative uttrykksformer, bruk av digitale verktøy og nytenkning innen faget. Selv om det har vært problemer knyttet til hovedområdet i forhold til vurdering, og den uheldige situasjonen med tre karakterer i faget, har «sammensatte tekster» gitt oss kompetansemålene vi trenger for å gjøre det riktige for å bedre elevenes digitale ferdigheter.

Læreplanen som styringsverktøy

Læreplanen skal ha en juridisk funksjon, og prøve å styre innholdet i norsk skole. Men hvilke mål er det egentlig vi styrer mot, når vi har både kompetansemål og grunnleggende ferdigheter, som igjen blir målt i nasjonale prøver og brukt som styringsverktøy i kommuner? Hva ligger egentlig bak prosjektet med å koble grunnleggende ferdigheter og kompetansemål? Det kan virke som om de nye læreplanene er for de nasjonale prøvenes skyld, ikke for elevenes – og vi mener at det er en mangel på visjoner i det nye forslaget, særlig sett i lys av ungdomsskolemeldingen fra 2011.

Målstyringen i norsk skole, som vi mener er en tragedie, har blant annet ført til at lærere ikke leser læreplanen, kun kompetansemålene. Vi ber derfor direktoratet å tenke over hva de gjør, når de legger ut kompetansemålene på sine nettsider på en slik måte at de generelle delene og grunnleggende ferdighetene kommer i bakgrunnen. Når planene bruke slik, er det ikke noen tvil om at digitale ferdigheter med det nye forslaget er tatt ut av læreplanen i norsk. Vi mener at det kan føre til at skoler ikke kommer til å følge den digitale utviklingen som resten av samfunnet går igjennom.

Styringskaoset har bredt om seg i norsk skole siden kommunene tok over ansvaret, og vi har forståelse for at direktoratet med sine fylkesmenn har begrensede ressurser til å overvåke situasjonen. Når enkelte kommuner bruker resultater fra nasjonale prøver til å styre skolen, kan det være viktig for overivrige målstyrere å få skolen til å jobbe etter grunnleggende ferdigheter. Men er det mulig å bake de grunnleggende ferdighetene inn i kompetansemålene? Vi mener at dette er et svært ambisiøst prosjekt, og man har ikke klart dette med det nye forslaget. Spesielt i forhold til norskfaget er det problematisk. Det er banalt å implementere skriving, lesing og muntlighet i et fag som aldri har dreid seg om noe annet. Derfor kan vi ikke se så mye av de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene, og hvis de er der, er ikke alle like godt representert.

Læreplanens pedagogiske funksjon

Vi tror på læreplanen som et viktig nasjonalt styringsverktøy, men vil også gjøre oppmerksom på hvordan læreplanens formuleringer gir tolkningsrom til lærere og elever. Den generelle delen skal være noe større og dypere enn kompetansemålene, og kompetansemålene skal gjenspeile generell del, slik at den får betydning for hva lærerne faktisk gjør. Læreplaner skal også vise til eksempler på hvordan man kan undervise, og dette bør ligge i kompetansemålene – selv om dette kan føre til at målene ikke alltid blir målbare. Læreplanen har en viktig pedagogisk funksjon, og det ser ut som den i dette forslaget av hensyn til målbarheten i enkelte kompetansemål er svakere enn i den gamle læreplanen.

Sett i lys av dette er det interessant at de nye planene ikke peker på noen spesifikke metoder, slik de forrige planene gjorde. For eksempel er alle kompetansemål som omhandler lesestrategier tatt ut og lagt inn i generell del. Flere kompetansemål som omhandler lesing er tatt ut, men i stedet har man lagt til litteratur i hovedområdet «språk og kultur», uten å legge inn flere litteraturmål. Det kan være en oppfordring til læreren om å bruke mindre skjønnlitteratur i faget, og vi stiller spørsmålstegn ved dette.

Egenvurdering, mappevurdering og prosesskriving har kjennetegnet den progressive norsklæreren i lang tid, men i dette læreplanutkastet er dette tatt ut, nærmere bestemt kompetansemålene: «bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid», og «vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst». Når dette tas ut, svekkes læreplanens pedagogiske funksjon på disse punktene.

Formålsparagrafen skal være styrende for innholdet i alle fag, og vi undres over at alle kompetansemål som peker direkte til opplæringsloven §1 er tatt ut. Dette kan også henge sammen med at elevrådsarbeid som fag ikke skal videreføres, men blir det ikke desto viktigere å bevare dette i norskfaget? Her har man tidligere lagt til rette for muntlige aktiviteter som dramatisering, debatter, rundebordskonferanser, gruppediskusjoner og liknende. Her savner vi særlig kompetansemålet «lede og referere møter og diskusjoner», som er redusert til «delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon». Som norsklærere vil vi også minne om at forslagets ordlyd «begrunnet argumentasjon» er smør på flesk, fordi et argument etter ordets betydning allerede er begrunnet. Hvis ikke hadde det vært en påstand, så vi lurer på hvorfor dette går igjen – også i målet «skrive argumenterende tekster med begrunnede synspunkter».

Sjangerkravene er også tatt ut, noe vi mener kan være positivt – for mange lærere og skriftligsensorer har svært snevre kunnskaper i sjangerlære. Der norskundervisningen og skriftlig eksamen tidligere har vært begrenset til artikkel, diskusjonsinnlegg, brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri – er det nå også fritt fram for andre sjangre, som essay, blogg, kronikk og andre mellomsjangre som tidligere har blitt vurdert lavere til eksamen.

Digitale ferdigheter er ikke med!

Norsklærere er en treg masse, og muligens de mest konservative av alle faglærere. Likevel mener vi at faget er det samme i et digitalt klasserom, som i et ikke- digitalt – og muligens blir fagets egenart forsterket. Vi snakker eksempelvis om oppbygningen av tekster, elevvurderinger, narratologi, sosiolingvistikk, sjangerlære og retorikk. Også nye litteraturformer får plass i det digitale klasserommet, som dataspill, egenprodusert film og ergodiske tekster. Uten hovedområdet «sammensatte tekster» med sine kompetansemål, vil ikke- utviklingsorienterte norsklærere kunne argumentere for at slikt ikke skal skje. Det mener vi er svært uheldig.

Lærere er usikre på hva man i vurderingsforskriften mener med bredde i vurderingen, og derfor har fagenes hovedområder fått stor betydning. Mange tror at sluttvurderingen ikke er god nok hvis den ikke inneholder kompetansemål fra alle fire hovedområder. Når læreplanen nå har vært gjennom en prosess hvor kompetansemål skal smelte sammen med grunnleggende ferdigheter, og vi også ser at mange kompetansemål har byttet hovedområde – lurer vi på hva som i det hele tatt er vitsen med slike hovedområder. Samtlige kompetansemål kunne stått under alle tre hovedområdene, og de bidrar i grunnen ikke til noe annet enn å forvirre lærere som skal vurdere elevene.

Tre av kompetansemålene som sto under hovedområdet «sammensatte tekster» er riktignok føyd til under andre hovedområder, men de mangler kontekst og betydning når de er spredt for alle vinder. Det viktigste og mest visjonære ordet i kompetansemålene i K06, er ordet «egne» i «bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster». I forslaget er dette tatt ut, og erstattet med «tolke og vurdere samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster…» Dette betyr at elevene i henhold til det nye forslaget ikke skal produsere egne sammensatte tekster, og da frykter vi at det vil bli vanskeligere for norske elever å lære seg digitale uttrykksformer.

Tverrfaglighet er også et ord som er tatt ut av kompetansemålsformuleringen i forhold til sammensatte tekster. Vi jobber til daglig ved Ringstabekk ungdomsskole, hvor man har tradisjon for å jobbe med tverrfaglige metoder. Som en alternativ skole har vi opplevd at vi har kommet under press i forhold til kommunal målstyring og kompetansemålfokus. Hvis noen av de få formuleringene som omhandler tverrfaglighet blir tatt ut, blir det neppe noe bedre.

Vi ser antydning til en negativ holdning i forhold til digitale verktøy i dette læreplanutkastet. Kompetansemålet «presentere fagstoff med formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier» er et av få kompetansemål som handler om digitale ferdigheter. Vi lurer på hvorfor man har brukt ordet «formålstjenlig», og mener at det her implisitt sies at digitale verktøy ikke brukes formålstjenlig i skolen i dag. Dette gjenspeiler et syn på digitale verktøy som noe som forstyrrer og avleder fra elevenes arbeid med fagene, noe vi mener er en gammeldags og lite produktiv holdning i forhold til IKT.

En lignende holdning har vi også sett i høringsutkastet til ny muntlig eksamen, og vi mener at direktoratet i større grad må inkludere miljøene som jobber med IKT og læring i læreplanprosessen. Hvis man bare henvender seg til universitet- og høyskolesektoren, får man bare det som denne sektoren kan tilby, og det er mer lesing, skriving og regning. Vi trenger flere digitale kompetansemål. I ungdomsskolemeldingen står det at vi trenger en mer praksisnær skole, og det får man ikke ved å pøse på med mer teori. Det er derfor viktig å vektlegge digitale ferdigheter, men da må det også forekomme i mye større grad i læreplanen.

About Imsen

Imsen
Entrepreneur, lecturer, musician, historian, gamer, geek, father to four, EU CodeWeek ambassador

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Scroll To Top