Stofftrengsel, lekser og accountability

08

Leksedebatten har dukket opp igjen, og for oss som jobber med tjueførste århundrets ferdigheter, framtidas skole og elevsentrerte metoder kan den kanskje virke underlig og noe anakronistisk. Siden engasjementet er stort, vil jeg dele noen tanker om hva jeg tror er grunnen til at dette med lekser er noe man ofte kommer tilbake til.

I dagens skole er ikke lekser det samme som da jeg selv var elev i skolen. Riktignok er mange av oppgavene og innleveringene nøyaktig de samme, hvilket i seg selv er skandaløst, men konteksten er ulik. Leksene oppleves oftere som lite relevante, og det blir stadig mer av dem når lærerne prøver å leve opp til alle kravene de får tredd nedover ørene. Det er nemlig slik at politikere i årtier har prøvd å løse verdensproblemer ved å dytte stadig mer innhold og tiltak inn i skolen, samtidig som de ikke har våget å ta noe ut. Dermed har vi fått en stofftrengsel som er prekær, og som har vært professor Sten Ludvigsens viktigste budskap under arbeidet med NOUen «fremtidens skole».

Vi har også en situasjon hvor lærere målstyres og målestyres. Dette betyr at de ikke bare forventes å jobbe med hvert eneste lite kompetansemål i læreplanen, men de skal i tillegg bruke masse tid på å rapportere resultater på de målene som kan kvantifiseres. Læreplanen er i seg selv rimelig overlesset, da den er et resultat av politiske hestehandler og prosesser hvor både tradisjonelle og progressive lærere blir hørt. Dermed får elevene servert både gammelt og nytt stoff, gamle og nye metoder, Camilla Collett og digital dømmekraft. Lærebøkene drasser også med seg enda mer av det gamle, for forlagenes kunder er lærerne – som ofte ønsker å undervise i fagene sine slik de selv lærte dem. Muntlig eksamen legges opp etter lærebøkene, ikke læreplanene, og dermed har vi også gamle lærerplaner på toppen av dette, som nissen på lasset.

Skolen er oversvømmet med lærestoff, og det er umulig å komme gjennom alt. Elevene løper fra tema til tema, snubler gjennom lærebøkene og får sjelden gå i dybden. Stofftrengselen er den direkte årsaken til at skolen preges av overflatelæring i stedet for dybdelæring. Det også svært lett å ramle ut når det er slik, noe som tvinger læreren til å bruke mye tid på repetisjon. Dermed blir stofftrengselen også stadig verre jo lenger ut i skolegangen man kommer. I videregående skole er det verst. Tverrfaglig tilnærming kan løse noen av utfordringene med stofftrengsel, men det krever at lærere får tid til å samarbeide på egne premisser, og anledning til å tilegne seg andre metoder enn lærerstyrt frontalundervisning.

Så var det dette med ansvar, eller som OECD kaller det, «accountability» – oversatt av Kristin Clemet til «ansvarliggjøring i alle ledd». Dette er ikke lærerens indre pliktfølelse eller samfunnsansvar, ikke er det heller slik at alle ledd tar ansvar, for de som har ansvar for situasjonen og kan gjøre noe med det, stikker jo av og gjemmer seg bak kommunikasjonsdirektører. Nei, accountability og lekser handler ikke om å ta ansvar, men å bli stilt til ansvar for en snever og mekanisk tolkning av læreplanen. Med andre ord, noen steder i landet har ikke læreren myndighet til å ta bort noe for å lette på trykket.

Hva gjør så læreren i denne situasjonen? Vel, man har to valg – det ene er å begå sivil ulydighet til elevenes og samfunnets beste, men de færreste er tapre nok til å gjøre dette. Det andre alternativet er å dytte ansvaret for opplæring og progresjon i lærestoffet over på foreldrene – i form av lekser. Jeg har opplevd at skoleledere aktivt har brukt paragraf 1 i opplæringsloven for å presse hjemmet til aksept, når foreldres skamfølelse over ikke å strekke til ikke er nok. Dette går naturligvis ut over elevene som ikke kan få oppfølging hjemme, og er nok et eksempel på at assessment&accountability- skolen bidrar til sosial sementering i stedet for sosial utjevning.

Jeg tegner kanskje et dystert bilde av en situasjon som er helt ute av kontroll, men det skjer faktisk noen prioriteringer høyere oppe i de kommunale næringskjedene, selv om de ikke fortjener applaus. Dessverre har de praktisk- estetiske fagene måttet betale mye av prisen for stofftrengselen i andre fag, og er blitt systematisk nedprioritert. Heldigvis tar foreldre ansvar også her, slik at elevene istedet får utfolde seg i fritidsaktivteter – som igjen går ut over leksearbeidet. Fritidsaktiviteter er også kostbare og krever oppfølging fra foreldre, så på dette området kan man ikke lenger hevde at skolen er en samfunnsbyggende og sosialt inkluderende kulturinstitusjon.

Læreplanen er et juridisk dokument, men den er også så mye mer; den er en ressurs for å veilede og inspirere læreren til å tenke metode, prosess og vurdering. Man må faktisk ikke gjøre alt som står i læreplanen, og man må ikke gjennom alle målene. Læreplanen har fortsatt en generell del som det er lov å følge. Læreres frykt for ikke å ha ryggen fri og bli stilt for retten er fullstendig ubegrunnet, og kommunene bryr seg til syvende sist lite om det juridiske, med mindre motivasjonen er et irrasjonelt behov for makt og kontroll over egne ansatte. Kommuner som selv bryter opplæringsloven på flere punkter, har lite troverdighet når de skal bruke den samme loven til å tvinge lærerstanden inn i folden.

Vi lander til slutt på nytt på nytt- spørsmålet; hva skal ut? Skal vi velge tradisjonelt eller progressivt? Jeg mener at det aller dårligste alternativet er å prøve å gjøre alt på en gang.  I noen land lar man læreren bestemme dette selv, men norsk skole er tradisjonelt sentralstyrt – hvilket betyr at Stortinget må ta disse valgene. Det blir ikke populært, men jeg tror og håper at både foreldre, lærere og publikum vil respektere politikere som tør å prioritere. Det enkleste valget er å prøve å sikre eget gjenvalg, men det er ikke til elevenes beste.

About Imsen

Imsen
Entrepreneur, lecturer, musician, historian, gamer, geek, father to four, EU CodeWeek ambassador

One comment

  1. Lasse Bak Sørensen

    Samme strid foregår i Danmark. Her er lærerne uden forudgående debat blevet tvunget til at gennemføre en læringsmålstyret undervisning. Eleverne skal fra første klasse måles på flere hundrede læringsmål, som lærerne skal formulere.
    Jeg har skrevet fire artikler i lærernes fagblad om emnet.

    https://www.folkeskolen.dk/571984/maalingsstyret-undervisning—den-synligt-bedste-daarlige-undervisning

    https://www.folkeskolen.dk/563374/vejen-til-succes—maalustyrlig-undervisning-1

    https://www.folkeskolen.dk/563753/but-why-you-have-got-grundtvig

    https://www.folkeskolen.dk/564822/maalustyrlig-undervisning-vi-foeler-derfor-laerer-vi

    Bedste hilsner
    Lasse Bak Sørensen

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Scroll To Top