Tidskapsel fra 1991: «En grunnskole i utvikling»

20161110_113714

Å rydde i gamle papirer er en oppdagelsesferd i fortiden. Denne gangen vil jeg videreformidle en skriftlig oppdagelse av meg selv som elev ved Blussuvoll ungdomsskole i Trondheim – hvor jeg ser inn i krystallkula og gjetter hva som kommer til å skje i skolepolitikken. Dette var før reform 94, det nyliberale skoleeksperimentet har ennå ikke funnet sted, og skolefolk hadde fortsatt stor frihet. 25 år etter blir jeg både kry og redd av denne teksten.

I 1739 bestemte Christian VI fra sitt slott i København at alle barn i alle bygder i Norge skulle gå på skole. Målet med dette var at alle skulle lære å lese, så de kunne lære bibelen og bli konfirmert når den tid kom. «Skole?» spurte folk ute i bygdene. «Ikke har vi noen skolehus, lærere har vi heller ikke, og hvis vi hadde hatt det, hvem skulle betale dem?» Svaret fra København kom raskt. Prestene skulle lære opp flinke bondegutter som kunne fungere som lærere. På landet skulle undervisninga foregå i bondestuene. Og alt måtte betales av bøndene sjøl.

Folkeskolen var for alle. Men likevel var det store forskjeller. I byene var det borgerskoler for de rike og skrøpelige folkeskoler for de fattige. Ute på landet reiste lærerne rundt fra gård til gård med klassene sine. Oldefaren min var lærer på en slik omgangsskole. I dag spiller jeg på fela han brukte i undervisninga.

Min skole er ganske annerledes. Jeg går på en stor skole med mange lærere, flere fag, ikke bare kristendom, regning og norsk. Den kristne, moralske opplæringa har mistet fotfestet, og andre teorier har kommet til. Jeg har aldri lært noen byer i Belgia, heller ikke noen bibelord, og det er fordi det har kommet nye uttrykk, som «pedagogikk» og «ansvar for egen læring». Alle har rett til ni års skolegang (den forandringen kom for 20 år siden) og nesten alle går ett eller flere år på videregående. Skolen har skapt større likhet mellom folk, det er ikke lenger noe fattig/rik – skille. Isteden er det et mindre alvorlig skille: flink / ikke så flink. Karakterpresset for å komme inn på videregående er et faktum. For 20 år siden var det noen som ville fjerne karakterene fra skolen, men det gikk ikke lærerne med på. Hvordan skulle de få elevene til å pugge hvis de ikke hadde noe å true med? Det jeg synes er best med dagens skole er at du kan bestemme selv, uavhengig av penger, foreldre eller bosted, hva du skal utdanne deg til.

I dag lever vi i et samfunn der kravet til kunnskap er stort. I framtida tror jeg at det vil bli enda større. Det vil bli flere prøver, strengere karakterer og eksamener. Alt dette blir skrevet i mønsterplanen som lærerne må følge. Jeg tror at lærerne har mistet posisjonen som folkeopplysere som de hadde for lenge siden. I framtida vil de bli slaver av mønsterplanen. Dessuten vil kommunene kontrollere grunnskolen mer enn nå. Da er faren at noen kommuner som er rikere enn andre får bedre skoletilbud. Dette vil på lang sikt føre til fraflytting fra de fattige kommunene, for hvem vil bo i en kommune som har dårlig skole?

Det vil bli tøffere å være lærer. Yrket vil stille større krav til kunnskap, og de må også være på god fot med elevene, fordi foreldrene vil få mye mer innflytelse i skolen enn de har i dag. Det vil bli et problem at få vil bli lærer fordi det er og har alltid vært et lavtlønnsyrke. Et like stort problem vil dukke opp: De som lærer opp lærerne igjen må ha større kunnskaper. Dette er også et lavt lønnet yrke. Svakheten i fremtidens skole vil ligge i lærerutdanningen og rekrutteringen.

En annen blindvei er den markedsstyrte skolen. Det er noen som vil at skolebevilgningen skal gå direkte til eleven, eller kunden, og denne velger skole selv. Da vil det blir et marked, hvor skolene konkurrerer om de beste elevene. De beste skolene får også mer penger, og det vil bli stor ulikhet mellom skolene. Det vil bli elite- skoler for skolelysene og taper- skoler for taperne, og på toppen av alt vil det komme privatskoler for de som har råd til det. Da havner vi plutselig 150 år tilbake i tida da de rike fikk gå på borgerskoler og de aller fattigste havnet på gata. Kanskje mine barn får det slike som mine besteforeldre hadde det? I så fall vil det ikke være noen Bård skolemester som hjelper den glade gutten Øyvind! Jeg ønsker meg en grunnskole for alle.

About Imsen

Imsen
Entrepreneur, lecturer, musician, historian, gamer, geek, father to four, EU CodeWeek ambassador

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Scroll To Top