Ingen gratis skolelunsj i skyen

putti-detail-from-the-sistine-madonna-1513

Å dele og samhandle i skyen er i dag en selvfølge for de fleste forbrukere, og mange benytter seg av tjenester som Dropbox, OneDrive, Google drive og iCloud. Skyteknologien er et viktig framskritt, som kan revolusjonere både lærerroller og metoder. Å slippe å laste ned og opp i en lukket læringsplattform gjør det langt enklere å gjøre skolearbeid hjemmefra, og vurdering og læringsprosesser kan bli både bedre og raskere. «LMS-er» som Its Learning og Classfronter, som handler om kontroll og lærerstyring, må vike til fordel for skytjenestene, som representerer åpenhet og elevsentrering.

Selv om teknologien har vært på plass lenge, har ikke Datatilsynet klart å bestemme seg for hvordan lovverket skal tilpasses den nye teknologien. De som av ulike grunner ønsket å bli kvitt LMS-ene fulgte derfor nøye med på Datatilsynets  avgjørelse i Narvik- saken, hvor Narvik kommune i 2011 ble klaget inn for å benytte seg av Googles e-post og skytjenester. Etter en lang prosess fikk Google og Narvik medhold, og de fikk fortsette som før, under forutsetning av at sensitiv data ble holdt utenfor korrespondansen, og at data ble lagret på en forsvarlig måte. Dette var i 2012.

I 2014 vet vi bedre. NSA- skandalene og oppmerksomheten som fulgte i kjølvannet av denne, har avdekket hvordan forbrukertjenester i skyen – som e-post og lagring – systematisk er blitt overvåket. Google, Apple og Microsoft er alle medskyldige i dette, og vi får håpe at selskapene har skjønt at forbrukernes tillit ikke lenger kan ødsles bort på en slik måte. Et selskap utmerker seg i denne sammenhengen: og det er Google. Selskapets forretningsmodell bygger på skimming og salg av «big data» til bruk i markedsføring. Dette er personsensitiv data som e-post , internettsøk, GPS- lokasjon og lagret data. Google har selv innrømmet dette.

Google sier at de samler inn data for å forbedre sine tjenester, og på en måte er det riktig. Selskapet har brukt mye ressurser på å utbedre sine «Google Apps for Education» , som sammen med andre tjenester i Google kan utgjøre en brukervennlig og tilsynelatende svært spennende plattform til bruk i skolen. PedSmia har også hjulpet Google med dette, da vi har bistått våre østerrikske venner i Catrobat med oversettelser og spredning av edu- appen Pocketcode – som er Googles svar på programmeringsspråket Scratch. GAFE er flotte greier, men det er slett ikke gratis, slik mange tror. Brukerne, i dette tilfellet elevene, betaler for festen med sine egne personlige data. I USA er læreres bruk av GAFE allerede havnet i retten. Både i California og i New York har elever og foreldre tatt affære for å få en slutt på dette.

Det er naivt å tro at det finnes gratis lunsj, og enda mer naivt er det å tro at et stort selskap tilbyr dette i skyen. Begeistringen for forbrukertjenestenes fortreffelighet er omtrent like stor som frustrasjonen over LMS- enes dårlige funksjonalitet. Takket være Edward Snowden og oppmerksomheten rundt skytjenestenes sårbarhet, vet vi i dag nok til at vi må unngå å implementere slike forbrukerløsninger i skolen. Det er stor forskjell på forbrukerteknologi og teknologi til bruk i bedrifter. Bedrifter eller offentlige etater samhandler for eksempel ikke på Facebook, selv om dette er utbredt i samfunnet ellers.

I Sverige har svenske Datainspektionen nylig stoppet Malmøs bruk av Google- tjenester. En lignende prosess er på gang i Danmark, og siden våre nabolands lovgivning ligner på vår, er det sannsynlig at norske kommuner som ønsker å følge i Narviks fotspor vil få sine søknader avslått av Datatilsynet. For å bruke skytjenester i det offentlige må det tilbys en databehandleravtale, hvilket leverandører som Apple og Google ikke kan stille med. Noen hevder at Google kan levere en slik datakontrakt, men svenskenes utredning viser tydelig at Googles garantier er vidløftige og lite troverdige; her skal man tjene penger på elevenes data. Fraværet av en lovlig databehandleravtale er også den viktigste grunnen til at Østfold fylkeskommune stoppet prosjekter med bruk av iPad og iCloud i skolen, etter en tett dialog med Datatilsynet.

På grunn av utviklingen i skytjenester i forbrukermarkedet har vi opplevd en overgangsperiode hvor Google og Apple har utfordret Microsoft på deres hjemmebane, som er bedriftsmarkedet og offentlig sektor. Utviklingen i Danmark og Sverige får konsekvenser for juridisk praksis i Norge og den Europeiske unionen. Den store vinneren blir MS, som med sin profesjonelle skytjeneste OneDrive for business og tilhørende herligheter, er den eneste aktøren på markedet som kan skilte med en databehandleravtale som tilfredsstiller myndighetenes krav.

Monopol er ikke bra, og kan ikke forsvares prinsipielt. Samtidig er det i norske skoler tradisjon for at enkelte markedsaktører foretrekkes. Et eksempel på dette er forlagsbransjen, som leverer lærebøker som i stor grad hemmer utviklingsarbeidet i norske klasserom. Vi trenger flere aktører i det digitale markedet, men de må være seriøse. Pushing av hardware og skimming av elevenes e-post er ikke noe vi kan tillate i norsk skole. Skoleforvaltere som setter i gang med teknologiprosjekter hvor slikt foregår, risikerer å sitte igjen med tapte kroner, tid og prestisje. Imens venter vi alle på at de nasjonale myndighetene tar ansvar for utviklingen i norske skoler. Akkurat nå finnes det ikke gratis skolefrukt, og heller ingen gratis skolelunsj i skyen.

About Imsen

Imsen
Entrepreneur, lecturer, musician, historian, gamer, geek, father to four, EU CodeWeek ambassador

9 comments

  1. Jeg tenkte jeg først vil klare opp i en del feil og unøyaktigheter i innlegget på bloggen. Mye av det er ting jeg har nevnt for deg før på twitter, men jeg håper det sitter bedre denne gangen. (Håper kommentarfeltet ditt støtter noen HTML-koder…)

    Å dele og samhandle i skyen er i dag en selvfølge for de fleste forbrukere, og mange benytter seg av tjenester som Dropbox, OneDrive, Google drive og iCloud. Skyteknologien er et viktig framskritt, som kan revolusjonere både lærerroller og metoder. Å slippe å laste ned og opp i en lukket læringsplattform gjør det langt enklere å gjøre skolearbeid hjemmefra, og vurdering og læringsprosesser kan bli både bedre og raskere. «LMS-er» som Its Learning og Classfronter, som handler om kontroll og lærerstyring, må vike til fordel for skytjenestene, som representerer åpenhet og elevsentrering.

    Som om itlearning og Fronter (som den heter) ikke er skytjenester!? Det er prinsipielt ingen forskjell på disse og de skytjenestene du nevner i avsnittet over. Det er ingenting som teknisk skiller itlearning og Fronter fra de andre ut i fra om de er en skytjeneste eller ikke. itlearning og Fronter er like lukket og/eller åpent som både Office 365 og Google Apps for Education. Det er ikke den ting jeg ikke kan styre, overvåke eller kontrollere som überadmin i GAFE – og slik må det være for at vi skal kunne si at vi har god nok kontroll. Samtidig er jeg enig i at Office365 og GAFE er mer elev- og produksjonssentrert enn de “gamle” LMSene – og det kan umulig være en dårlig ting 🙂

    Selv om teknologien har vært på plass lenge, har ikke Datatilsynet klart å bestemme seg for hvordan lovverket skal tilpasses den nye teknologien. De som av ulike grunner ønsket å bli kvitt LMS-ene fulgte derfor nøye med på Datatilsynets avgjørelse i Narvik- saken, hvor Narvik kommune i 2011 ble klaget inn for å benytte seg av Googles e-post og skytjenester. Etter en lang prosess fikk Google og Narvik medhold, og de fikk fortsette som før, under forutsetning av at sensitiv data ble holdt utenfor korrespondansen, og at data ble lagret på en forsvarlig måte. Dette var i 2012.

    Nei – grunnen til at Narvik fikk fortsette var at de fremla en forbedret interndokumentasjon og -kontroll for alt knyttet til bruk av GA. Mesteparten knyttet seg til kommunens interne rutiner, ikke Googles løsning ( http://www.digi.no/902832/full-seier-for-narvik-kommune ). Det samme gjaldt Moss kommune og Office 365 ( http://www.digi.no/928149/moss-gaar-ut-i-nettskyen ).

    I 2014 vet vi bedre. NSA- skandalene og oppmerksomheten som fulgte i kjølvannet av denne, har avdekket hvordan forbrukertjenester i skyen – som e-post og lagring – systematisk er blitt overvåket. Google, Apple og Microsoft er alle medskyldige i dette, og vi får håpe at selskapene har skjønt at forbrukernes tillit ikke lenger kan ødsles bort på en slik måte. Et selskap utmerker seg i denne sammenhengen: og det er Google.

    Sjekk fakta litt da – alle disse tre leverandørene har vært kjempestresset fordi NSA har tyvkoblet seg inn på deres systemer. Google har jo faktisk nå kryptering av trafikk mellom egne datasenter for å unngå at NSA kan gjøre dette. I den grad det har vært utlevering av data har dette vært grunngitt i amerikansk lovgivning – så kan vi like den eller ikke. Det er en annen sak. Dette gjelder jo faktisk også norske tjenester. Ikke kom å si at ikke politiet eller PST rimelig enkelt får tilgang til datasentrene på UiO – hvis det var det de ville (og hadde hjemmel til det).

    Selskapets forretningsmodell bygger på skimming og salg av «big data» til bruk i markedsføring. Dette er personsensitiv data som e-post , internettsøk, GPS- lokasjon og lagret data. Google har selv innrømmet dette.

    Pass på snørr og bart her – det er ingenting som heter personsensitive data i personopplysningsloven. Det finnes sensitive personopplysninger, som er klart og tydelig definert hva er. Det du nevner er ikke sensitive personopplysninger i seg selv.

    Det er ingen hemmelighet, og det er Google helt åpne på, at i de åpne og gratis tilgjengelige tjeneste de tilbyr er deres inntektsmodell basert på profilering og reklame. Dette gjelder _ikke_ de tjeneste hvor du må inngå en kontrakt med Google, som Google Apps for Works og Google Apps for Education. Bare ta en kikk i dokumentene jeg lenker til lengre nede (spesielt punkt 5 i databehandleravtalen).

    Google sier at de samler inn data for å forbedre sine tjenester, og på en måte er det riktig. I år lanserte Google sine «Google Apps for Education» , som sammen med andre tjenester i Google kan utgjøre en brukervennlig

    Blander du Google Classroom med Google Apps for Education? Google Apps for Education har vært tilgjengelig siden i alle fall mars 2007.

    vi har bistått våre østerrikske venner i Catrobat med oversettelser og spredning av edu- appen Pocketcode – som er Googles svar på programmeringsspråket Scratch. GAFE er flotte greier, men det er slett ikke gratis, slik mange tror. Brukerne, i dette tilfellet elevene, betaler for festen med sine egne personlige data. I USA er læreres bruk av GAFE allerede havnet i retten. Både i California og i New York har elever og foreldre tatt affære for å få en slutt på dette.

    Og i den grad det ble et problem, så er det løst. Sjekk ut lenkene:
    Databehandleravtalen – https://drive.google.com/file/d/0B6TKxupqVS_WMkViTG4zcXRiV3c/view?usp=sharing
    Kontraktsklausuler – https://drive.google.com/file/d/0B6TKxupqVS_WZkhpVEIzYU45VEE/view?usp=sharing
    Vilkår for bruk – https://drive.google.com/file/d/0B6TKxupqVS_WY3MtRlozUWhoaTg/view?usp=sharing

    Les spesielt Databehandleravtalen punkt 5.

    Da Harestad skole gitt inn i Google Apps for Education i 2011 var det en tydelig klausul i kontrakten at ingenting av det som ble lagret ble brukt i reklame/profilering-øyemed. Dette forsvant en gang i 2013 og _mange_ kom på banen og sa at dette ikke var godt nok. Og så kom det inn igjen i avtalen – _enda_ tydeligere og utvidet. Hverken i Google Apps for Works elleer GAFE blir noe brukt til reklame/profilering.

    forbrukerteknologi og teknologi til bruk i bedrifter. Bedrifter eller offentlige etater samhandler for eksempel ikke på Facebook, selv om dette er utbredt i samfunnet ellers.

    Jo – det gjør de faktisk. Det kommer ann på hva du mener med “samhandler”. De fleste kommuner og offentlige etater har FB-konto hvor de samhandler med innbyggerne i Norge. Heldigvis er det bare en begrenset del de samhandler via FB.

    I Sverige har svenske Datainspektionen nylig stoppet Malmøs bruk av Google- tjenester. En lignende prosess er på gang i Danmark, og siden våre nabolands lovgivning ligner på vår, er det sannsynlig at norske kommuner som ønsker å følge i Narviks fotspor vil få sine søknader avslått av Datatilsynet. For å bruke skytjenester i det

    Nei, det gjør de ikke. Flere og flere tar GA i bruk i Norge – og Datatilsynet sier ikke nei (de sier forøvrig aldri _ja_ til noe). Sjekk ut hva Datainspektionen faktisk påpeker overfor Malmö. Det er bare _ett_ punkt de ikke godkjenner og det er på s. 7 i rapporten. De andre to-tre punktene er endringer de tar for gitt at Malmö gjør og får til. Sjekk så ut den _nåværende_ databehandleravtalen til GAFE. Google har lyttet og løst problemet. De har gjort avtalen enda tydeligere, slik at den ikke er mulig å misforstå i forhold til det Datainspektionen synes er utydelig og åpner for muligheten av at Google behandler data til eget formål – som de skriver.

    garantier er vidløftige og lite troverdige; her skal man tjene penger på elevenes data. Fraværet av en lovlig databehandleravtale er også den viktigste grunnen til at Fredrikstad fylkeskommune stoppet prosjekter med bruk av iPad og iCloud i skolen, etter en tett dialog med Datatilsynet.

    Og nå blander du snørr og bart igjen. Du har helt rett i at Østfold(!) fylkeskommune (Fredrikstad er en kommune) stoppet iPad-piloten, fordi de mente at de ikke kunne sikre elevenes personopplysninger godt nok. Men det gjalt iCloud, iTunes, AppleID og andre nettbrett-skygreier du ikke _kan_ inngå en avtale med – ikke Office 365 eller GAFE.

    På grunn av utviklingen i skytjenester i forbrukermarkedet har vi opplevd en overgangsperiode hvor Google og Apple har utfordret Microsoft på deres hjemmebane, som er bedriftsmarkedet og offentlig sektor. Utviklingen i Danmark og Sverige får konsekvenser for juridisk praksis i Norge og den Europeiske unionen. Den store vinneren blir MS, som med sin profesjonelle skytjeneste OneDrive for business og tilhørende herligheter , er den eneste aktøren på markedet som kan skilte med en databehandleravtale som tilfredsstiller myndighetenes krav.

    Vrøvl. Sukk. Microsoft har akkurat de samme “problemene” som du løfter opp med amerikanske skytjenester generelt. Microsoft har en svært sak gående i USA der myndighetene krever innsyn i et datalager lokalisert i Irland. Microsoft hevder USA ikke har anledning til å foreta ransakinger utenfor USAs grenser, mens loven i USA sier at de har lov til å kreve slik informasjon av alle firma lokalisert i USA – noe Microsoft unektelig er. Det er det samme om serveren ligger i Norge, så lenge det er Microsoft som eier tjenesten.

    Dessuten – _DU FÅR DATABEHANDLERAVTALE MED GOOGLE OGSÅ_ – det står jo for svingende i overskriften på dokumentet! Slutt å server tull til leserne dine.

    norske skoler. Akkurat nå finnes det ikke gratis skolefrukt, og heller ingen gratis skolelunsj i skyen.

    Jo – både Office 365 for Education (uten Office 2013) og GAFE er nettopp to gratis (og gode) skytjenester for oss i skolen. Om det skulle sies noe negativ, så måtte det være at de selvfølgelig er gratis fordi begge håper at elevene skal fortsette å bruke deres produkter når de blir voksne og enten bruker gratistjenestene (som er reklamebetalt) eller faktisk kjøper et privat abonnement – og hvor du da betaler for å slippe reklame og profilering (som jeg har gjort privat).

    Og for å ta ting helt til slutt – innlegget ditt er fullt av synsing og meninger. Synsing og meninger er helt greit i seg selv, men jeg synes ikke det er OK når du gjør det på de andres vegne og hiver ut “fakta” som unektelig er feil. Vi _har hatt_ Datatilsynet på besøk høsten 2013 og de _har sett_ på GAFE – og de har ikke sagt stopp. Vi måtte levere et eget skriv på det punktet som er opp i Datainspektionens rapport s.7 – som vi svarte på og ikke heller ble stoppet på. (Google har løst dette problemet totalt ved å endre databehandleravtalen. De rett og slett tok vekk alt utydelig og gjorde det så klinkende klart som du omtrent kan få det.) Jeg _har lest_ alle avtaler og forutsettinger, og _vet_ hva vi har gått inn i.

    Det som kommer frem om du følger historien om Google Apps er at Google er i dialog med både Datatilsynet og Datainspektionen (og EU) for å passe på at de tilpasser seg den lovgivingen som gjelder i disse landene. De har gjort en haug med endringer – til det bedre. Det nytter faktisk å si at det ikke er godt nok – også tilpasser Google seg. Det sagt, vi skal selvfølgelig følge med og passe på at Google ikke endrer avtalene til noe vi ikke kan leve med. Dette er også sikret i kontrakten med Google. Vi skal få beskjed når det gjøres endringer i forutsettingene for bruken av tjenestene vi har avtale om – og det får vi.

    Forøvrig – med de holdningene du fremviser for hvordan du møter nye teknologi tror jeg det ikke blir mye digital ped igjen i smia i tiden fremover…

    • Imsen

      Takk for at du tar deg tid til å svare i kommentarfeltet! Debatten blir ikke særlig intelligent på Twitter, hvor man må begrense seg til 140 tegn. Jeg merker meg at du er veldig emosjonelt engasjert i denne saken, og det er opplagt at du sitter på en solid teknisk kompetanse. Det er ikke slik at vi står veldig langt unna hverandre i forhold til hva vi ønsker – forskjellen er at der du mener å ha funnet en løsning på de økonomiske og tekniske problemene, mener jeg at det for øyeblikket kun er OneDrive for business som kan brukes. I ettertid har jeg også hatt kontakt med Jotta, som hevder at de kan tilby en ordentlig databehandleravtale. Det gjenstår å se om dette stemmer, men det hadde jo vært bra om Microsoft fikk seriøs konkurranse.

      Jeg tolker deg slik at du mener at denne problemstillingen handler om rutiner, tekniske løsninger og økonomi. Det er kanskje på dette punktet vi snakker og skriver forbi hverandre. Jeg har på ingen måte hevdet at GAFE ikke kan administreres på en ordentlig måte, og jeg er helt enig med entusiastene om at dette er veldig bra greier. For to år siden ønsket jeg også at disse løsningene skulle ta over for Its Learning og Fronter (som også har problemer med å levere juridisk holdbare tjenester), men siden den gang har jeg beveget meg stadig lenger bort fra skolehverdagen, og arbeidet mye med kommuneledelser, lærerutdannere og flere ulike aktører innen supportsjiktet rundt skolen. Det er ut i fra disse erfaringene jeg skriver, og jeg håper at jeg kan bidra med et større perspektiv på dette.

      En av de mest negative trendene jeg har sett i denne perioden, er at det foregår kynisk pushing av hardware, kamuflert som «pilotprosjekter» eller «FOU-prosjekt». Disse prosjektene kan leve nettopp på grunn av forvirringen som skytjenesteteknologien har skapt i forhold til den tradisjonelle lovgivningen. Prosjektene er, slik jeg ser det, sløsing med penger og tid – men mest av alt er det en sløsing med den viktigste ressursen skolen har, som er lærernes «readyness to change» vilje til å endre egen praksis. Det er derfor jeg kobler inn Østfold fylkes skroting av iPadprosjekt i dette. Det er en etisk side ved «implementeringen» av slik teknologi som få har vært særlig opptatt av, men en ansvarlig beslutningstaker vil alltid ta det med i regnestykket. Det regner jeg med at Datatilsynet gjør når de får inn en formell søknad fra en kommune om å bruke slik teknologi, og det gjelder også GAFE.

      Jeg setter pris på at du påpeker skrivefeil i innlegget mitt. De fleste av dem rettet jeg på en halv time etter at jeg postet det, men jeg ser at du umiddelbart klippet det ut før dette ble rettet på. Lenkene fungerte heller ikke før etter seks timer (wordpress-feil), og jeg går derfor også ut ifra at du ikke har sjekket lenkene og dokumentasjonen som underbygger påstandene mine. Les også lenken hvor Google ble tatt i å skimme elevenes informasjon, også i GAFE, som du avviser med snørr- og barteretorikk. Det er veldig viktig at du tar en titt på disse lenkene og forholder deg til dem, for det framgår at du ikke har tatt inn over deg hva som foregår i USA, Sverige og Danmark.

      Dine motforestillinger dokumenterer du selv med lenker fra Google. Rent kildekritisk er ikke dette holdbart, da sakens kjerne er at det gang på gang har vist seg at Google ikke snakker sant om sine tjenester. Det er ikke slik at offentlige aktører skal «være i dialog» med en leverandør. Det juridiske skal være på plass med en gang, og det er jo nettopp her Google er tatt i å jukse. Mange ganger. Om Google selv skriver at de tilbyr en databehandleravtale, så kan jo ikke det stemme når så mange troverdige aktører hevder at det ikke er tilfellet. Jeg setter pris på ditt engasjement, men jeg stoler heller på det norske Datatilsynet og det svenske Datainspektionen. Din eneste kilde er det som Google selv sier, og hva slags overskrifter de setter i sine egne dokumenter, og det holder ikke. Synsingen får du nok ta på din egen kappe.

      En annen ting som er viktig: mange tror kanskje at Narvik kommune satte presedens med vedtaket i 2012, men det stemmer ikke. En systematisk bruk av GAFE er ikke mulig uten at skoleforvalter søker Datatilsynet. En slik søknad vil føre til en ny prosess som i Narvik, som sannsynligvis vil ende opp på samme sted som Datainspektionen og Malmø. Selv om datatilsynet har vært på besøk hos dere og drukket kaffe, betyr ikke det at de vil tillate en systematisk bruk av GAFE. Hvis din kommune planlegger å bruke det, må jeg også spørre hvordan kommuneledelsen i Randaberg forholder seg til en slik søknad – for den må komme.

      Til slutt må jeg presisere at vi er enig om mye. Vi ønsker en utvikling i norsk skole, vi vil LMS-ene til livs, vi ønsker elevsentrert pedagogikk. Det er bra, og vi burde klappe hverandre på ryggen og si at vi er på riktig vei. Diskusjonen handler om hva slags utstyr vi skal ha med oss på veien. Jeg mener at du ikke har tatt inn over deg de juridiske og etiske sidene ved denne saken, og kun fokusert på den tekniske. Det blir ikke mye teknologi i skolen (hvis det er det som er målet) hvis man ikke har en helhetlig tilnærming til bruk av skytjenester i skolen.

  2. Hvis du _mener_ at OneDrive for Business er den eneste som kan brukes, synes jeg du skal _vise_ hvorfor i stedet for bare å mene det (noe du unektelig kritiserte meg for på twitter). Jeg har lest et veritabelt hav av databehandleravtaler, både norske og utenlandske, og databehandleravtalen til Google er foreløpig den beste og mest detaljerte avtalen jeg har kommer over så langt. Jeg ramser ikke opp alt som skiller den fra andre, men kan raskt nevne ISO-sertifisering, at du faktisk får listen over benyttede 3.-partstjenester, at de beskriver sin tekniske løsning og hvem som har tilgang til hva.

    Hvis du er bekymret for «kynisk pushing av hardware» forstår jeg ikke hvorfor du overhode synes OneDrive og andre MS-produkter er noe å trakte etter. Da skulle du vært en heidundrende fri programvare-mann.

    Det er en annen misforståelse som dukker opp ved anledning – at du må _søke_ Datatilsynet om å starte opp med GAFE, Office365, iPad-prosjekter eller liknende. For det første er det ikke _søke_ du må – det er _melde_ (veldig forskjellige ting!). Men – skole og barnehage er unntatt meldeplikten (jfr. forskrift til Personopplysningsloven – http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-15-1265#shareModal ). Samtidig skal selvfølgelig skole og barnehage etterleve personopplysningsloven, og Datatilsynet holder unektelig kontroller for å se at vi gjør nettopp det 🙂 Kommuneadministrasjon må melde (ikke søke!) om det skal brukes til mer enn skole og barnehage.

    Jeg vet hva lenkene til skimming-artiklene dine viser – og jeg svarte også på det med eksempelet fra Harestad skole. Vi er rimelig sikre på at Google hadde et «tilbakefall» der ting ble analysert uten at det fikk praktiske konsekvenser for reklameprofilering for den enkelte bruker i GAFE – og vi vet at det ble påpekt og _rettet_!

    Hvis utgangspunktet ditt for diskusjonen er «at Google ikke snakker sant om sine tjenester» – da kan vi bare kutte ut. Jorden ble skapt på 6 dager for 4000 år f.Kr. og alle vitenskapsmenn (og -kvinner) som prøver å si noe annet lyver (eller i beste fall er lurt opp i styr av Djevelen). Vi snakker nå om juss og avtaler. Det er det som står i avtalen med Google som teller – selv om du tror på dem eller ikke. Det er ikke akkurat noen av de store aktørene som overlever som bare har rent mel i posen… så igjen MS ligger ikke akkurat godt ann på tillitsbarometeret de teller.

    Og igjen – har du lest databehandleravtalen til Google? Det _står_ «Databehandler» i overskriften. Det _er_ en databehandleravtale. Det er _vår_ databehandleravtale med Google! Det er ikke noe jeg synes – den _er_ nettopp det. Jeg skjønner ikke med hvilket mandat du kan heve deg over det faktum at det er denne avtalen jeg har digitalt skrevet under – jfr. poenget i avsnittet over. Ja, jeg er en ond vitenskapsmann som vil lure alle inn under Djevelens åk! For å være helt spesifikk – det jeg har lenker til er den avtalen som ligger inne i vårt admin-konsoll i GAFE under avtalevilkår. Hverken mer eller mindre.

    Datatilsynet har et generelt syn om at de ikke liker at leverandør leverer en ferdig databehandleravtale kommunen kan underskrive. De ville helst at kommunen definerte alt selv og fikk leverandør til å føye seg til den. Idealet skjønner jeg, men det er langt vekke fra hvordan ting fungerer praktisk i en hverdag. Alle større firma har en «standard» databehandleravtale de forventer at kommunen skriver under – uten særlig mer «fuzz». Det er bare når det er store, ikke-standard, avtaler som skal i boks at kommuner tar seg tid til å tenke på å lage en selv – kanskje 🙂

    Hvis du synes jeg ikke har tatt inn over meg de juridiske sidene ved saken, vil jeg be deg om _å vise meg_ hvor jeg juridisk tar feil og hvorfor dine forslag med OneDrive holder juridisk vann. Du får en sjanse til og så lar jeg deg få siste ord i diskusjonen, fordi jeg mange nok ganger har argumentert mot dem som tror at verden er skapt på 6 dager. Og, ja – jeg er kristen (en godt utdannet en også), og derfor irriterer deg meg grenseløst at noen fehoder skal ødelegge andre menneskers forhold til noe som kunne gitt mening og gode innspill til å takle livets mange utfordringer. Hvis det bare blir en tullesamtale blir jeg fort enig om at du sikkert er et godt menneske som vil vel, men som blir et hoiende individ litt ute i periferien av der ting skjer.

    • Imsen

      Hvorfor sier Datainspektionen nei til Malmös bruk av Googles tjenester? Jo, nettopp fordi de ikke snakker sant om tjenestene sine – eller rettere sagt, de går i «dialog» og endrer på ordlyden i avtaler samtidig som de ikke endrer tjenestene. Med andre ord, de sier at de gjør det på papiret, men ikke i virkeligheten. Jeg siterer:

      «Nämnden har anfört att de ändamål som anges i biträdesavtalet överens- stämmer med nämndens egna ändamål för behandling av personuppgifter dvs. att möjliggöra pedagogiska processer och kommunikation mellan lärare och elever. Vid inspektionstillfället uppgav nämnden att biträdet har gjort ändringar i villkorsformuleringen avseende ändamålen för behandling. Ändringarna har dock inte föranletts av att biträdet vidtagit några faktiska förändringar i sin behandling av de personuppgifter nämnden ansvarar för. »

      Dette er bare et av flere punkter i Datainspektionens rapport, som du på Twitter karakteriserer som «syke ting». Jeg trekker fram dette, fordi det viser hvordan myndighetene og EUs «Artikkel 29»- gruppe begynner å anse Google for å være en lite troverdig aktør. Vi snakker om ulike nivåer juss her, hvor du som systemadministrator sikkert har lest gjennom mange flotte avtaler – men kanskje ikke har oversikten over hva som faktisk ligger bak. Det er dette jeg kaller vidløftig, og det synes jeg at jeg har dokumentert ganske grundig. Vi snakker også om et lovverk som er i endring, og selv om det innenfor de eksisterende rammene er mulig å sette i gang med prosjekter med GAFE (uten å søke), vil det bli slutt på dette om ikke alt for lenge. Dette skyldes at norsk og svensk lovverk er svært likt, samt at sakene som nå kommer for en dag vil skape presedens i EU.

      Når det gjelder OneDrive for business, har Azure etter samme «syke» inspeksjonregler fått bestått av Datainspektionen, der Google får stryk. Det samme har Østfold fylkeskommune konkludert med. Nå betyr ikke dette at ny hardware pushes ute i skolene av den grunn, da Office 365 fint kan tas i bruk på eksisterende utstyr, også iPad. Det er derfor ingen grunn til å lengte etter noen Skolelinux.

      Jeg har prøvd å sette din argumentasjon opp mot det som Datainspektionen, Datatilsynet, Østfold og amerikanske domstoler hevder. Slik jeg ser det, har du ikke kommet med noe som behandler disse tilfellene ordentlig til støtte for ditt syn. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at du er veldig fornøyd med det juridiske handlingsrommet du har for øyeblikket, og at du helst ikke vil at noen skal komme og fortelle deg hva du ikke kan gjøre i din kommunale jobb. Det er lurt å løfte blikket litt, for den dagen kan komme fortere enn du tror, og da bør ikke arbeidsgiveren din være på tynn is.

  3. Jeg lovet vel egentlig et siste svar om du svart på utfordringen min – og du prøvde, selv om jeg synes du ikke traff særlig godt… så…

    Hvorfor sier Datainspektionen nei til Malmös bruk av Googles tjenester? Jo, nettopp fordi de ikke snakker sant om tjenestene sine – eller rettere sagt, de går i «dialog» og endrer på ordlyden i avtaler samtidig som de ikke endrer tjenestene. Med andre ord, de sier at de gjør det på papiret, men ikke i virkeligheten. Jeg siterer:
    «Nämnden har anfört att de ändamål som anges i biträdesavtalet överens- stämmer med nämndens egna ändamål för behandling av personuppgifter dvs. att möjliggöra pedagogiska processer och kommunikation mellan lärare och elever. Vid inspektionstillfället uppgav nämnden att biträdet har gjort ändringar i villkorsformuleringen avseende ändamålen för behandling. Ändringarna har dock inte föranletts av att biträdet vidtagit några faktiska förändringar i sin behandling av de personuppgifter nämnden ansvarar för. »

    Men kanskje fordi endringen handler mer om ordlyd enn praktisk? Norske firma endrer også databehandleravtalen sin med ujevne mellomrom, fordi f.eks. Senter for IKT oppdaterer hva de synes burde være med i databehandleravtaler mot skolenorge. Identum har f.eks. oppdatert avtalen sin fordi de syntes den nye var bedre – uten at det betydde noe for hva de gjorde i prasksis. Connexus og Visma har også gjort dette. Ja, Google justerer ordlyd – som alle andre, når det blir påpekt at den kunne vært bedre. Det har ikke alltid noe med endring av praksis å gjøre.

    Og i forhold til Datainspektionen – dette har ingenting med grunnen til at de ikke godkjenner. Det er det jeg skrev om i forrige kommentar. Alle tilsyn er glad i å kommentere ting, men de er også ryddige i forhold til hva som er grunnen til at de ikke godkjenner.

    ting». Jeg trekker fram dette, fordi det viser hvordan myndighetene og EUs «Artikkel 29″- gruppe begynner å anse Google for å være en lite troverdig aktør. Vi snakker om ulike nivåer juss her, hvor du som

    Nå skal jeg være litt usaklig å svare med samme mynt – MS er ikke akkurat mer troverdig hvis du ser på hva styresmakter opp igjennom tiden har ment om dem og hva de gjør i markedet. Alle større multinasjonale markedsaktører har ting som ulike styresmakter ikke liker – og slik skal det være! Jeg er glad vi bor i et land hvor det er reguleringer – og jeg liker at de store firmaene føyer seg inn etter ulike lands lover (og så kan vi mene hva vi vil når de også føyer seg etter land vi ikke liker lovpraksis til…).

    systemadministrator sikkert har lest gjennom mange flotte avtaler – men kanskje ikke har oversikten over hva som faktisk ligger bak. Det er dette jeg kaller vidløftig, og det synes jeg at jeg har dokumentert ganske grundig. Vi snakker også om et lovverk som er i endring, og selv om det innenfor de eksisterende rammene er mulig å sette i gang med prosjekter med GAFE (uten å søke), vil det bli slutt på dette om ikke alt for lenge. Dette skyldes at norsk og svensk lovverk er svært likt, samt at sakene som nå kommer for en dag vil skape presedens i EU.

    Jeg tviler på at glasskulen din er helt godt kalibrert. Det er ingenting som viser at det er lovendring på vei den veien du “ser”. I Norge er det faktisk arbeid i gang med at det skal bli _enklere_ å bruke skytjenester lovlig i skolen. Udir jobber med dette – jeg har snakket med dem (rettere sagt – de kontaktet meg)! De ser at dagens lov står i veien for god bruk av slike ressurser og de arbeider med Datatilsynet om hvordan de skal kunne få endret dette.

    Når det gjelder OneDrive for business, har Azure etter samme «syke» inspeksjonregler fått bestått av Datainspektionen, der Google får stryk. Det samme har Østfold fylkeskommune konkludert med. Nå betyr ikke dette at ny hardware pushes ute i skolene av den grunn, da Office 365 fint kan tas i bruk på eksisterende utstyr, også iPad. Det er derfor ingen grunn til å lengte etter noen Skolelinux.

    Her sauser du igjen. Østfold har ikke konkludert med det “samme”. Hvis du var på nettbrett-konferansen kunne du hørt at argumentet var at det var problemer med iPad og at de ikke ville bruke tid og ressurser på å løse disse når de _fra før_ hadde en løsning de hadde brukt mye tid og krefter å få i god produksjon (som var MS-løsningen de hadde). Derfor valgte de å fortsette med en MS-basert løsning med bærbare PCer. Meg bekjent har ikke GAFE vært en del av det Østfold fylkeskommune testet ut.

    Og… med det samme argumentet du fører før Office365 vil også gjelde for Google Apps. GAFE er _enda mer_ uavhengig av klient-OS enn Office365. Office365 lever best med Office2013 installert på klienten og da binder du deg til bestemte OS nokså raskt. Og ikke kom å si at MS ikke prøver å pushe egen hardware gjennom Surface (selv om de nok har skjønt at fremtiden ligger i skytjenester – selv om ikke du har det).

    Jeg har prøvd å sette din argumentasjon opp mot det som Datainspektionen, Datatilsynet, Østfold og amerikanske domstoler hevder. Slik jeg ser det, har du ikke kommet med noe som behandler disse

    Datainspektionen har _en_ innvending (som er løst). Datatilsynet har godkjent GA både i offentlig sektor og i skole. Østfold mener ingenting om GA – og hva amerikanske domstoler mener får tiden vise (og MS har ikke akkurat en god historie der de heller…).

    Det jeg ville var at _du_ skulle _vise_ meg hvorfor Office365/OneDrive har en bedre databehandleravtale enn GAFE – ikke bare si at noen andre sier noe. Det blir det bare snøballkasting av.

    hva du ikke kan gjøre i din kommunale jobb. Det er lurt å løfte blikket litt, for den dagen kan komme fortere enn du tror, og da bør ikke arbeidsgiveren din være på tynn is.

    Som sagt trenger nok glasskulen din noe kalibrering – og slik du fremstår nå er du ikke akkurat noen malmfull dommedagprofet – “just a man with a mission” i et felt hvor det finnes mange usikre sjeler. Jeg sier igjen at jeg synes du sauser for mye til at jeg har særlig tillit til det du skriver – spesielt siden det aldri blir konkret og med alle dine koblinger mot Microsoft, som har belønnet deg med pene priser for støtten du har gitt dem (og det er ikke særlig raddis ;-).

    Og med dette takker jeg av denne debatten her…

  4. Imsen

    Don’t be evil! I denne debatten får jeg nesten inntrykk av at vi ikke trenger Datatilsyn, internasjonale avtaler, lover og regler – så lenge vi har kommunale rådgivere som kan sette standarden for utviklingen. Nøsens argumentasjon handler ikke om hvordan vi skal følge lover og regler – eller hva som er etisk riktig – den handler kun om hvordan lover, regler og fakta kan omgås best mulig. Det minner om hvordan enkelte bedre bemidlede medborgere har latt det gå sport i å omgås skatteregler for å slippe å betale skatt.

    Det er to faktorer som står mot hverandre. På den ene siden pris og brukervennlighet, på den andre siden personvern. Det er klart at Google- produkter i skolesammenheng representerer en billig og brukervennlig løsning, det er det ingen tvil om. På den andre siden er det heller ikke noen tvil om at Googles forretningsmodell kombinert med kompliserte, fleksible og uoversiktlige avtaler (uansett hva man måtte kalle dem) utgjør en betydelig risiko i forhold til å bevare elevenes integritet på nettet. Til sammenligning opererer Microsoft med to ulike nettskyer, nettopp for at dette skal være ryddig – OneDrive og OneDrive for business. De som ikke bryr seg om personvern, skjønner heller ikke hvorfor det er to ulike OneDrives – men foretrekker å sause sammen forbrukersky med bedriftsky.

    Jeg savner at motdebattanten min engasjerer seg litt i forhold til personvern. Nei, vent – jeg savner at nordmenn engasjerer seg mer i forhold til dette. Det måtte jo også komme til at man angriper person når man ikke kan diskutere sak – det er jeg for så vidt alltid forberedt på når jeg skriver slike innlegg. Og ja, PedSmia har nære forbindelser med Microsoft. Dette skyldes at vi møtes i den unike satsingen på skole på den ene siden og dataspill/programmering på den andre – hvor ingen andre store aktører engasjerer seg. Når vi jobber for MS, får vi penger for den jobben vi gjør, vi jobber ikke for knapper, glansbilder eller priser – slik det hevdes her. Vi kunne også ha fått penger fra Google, men da hadde ikke jeg hatt frihet til å skrive det jeg vil i bloggen min. Våre kolleger i utlandet som er finansiert av Google har opplevd å bli kneblet og detaljstyrt, så jeg kjenner til begge sider av Googles janus-maske.

    Motivasjonen min for å skrive dette skyldes ikke en skjult pro- Microsoftagenda. Jeg har tilbrakt mye av mitt liv i Tyskland, hvor man sitter på dyrekjøpte erfaringer i forhold til totalitære regimer som bedriver systematisk overvåkning. Tyskerne vil selvfølgelig ikke ha Stasi tilbake, og etter avsløringene om Googles forretningsmodell og hvordan dette underkommuniseres til forbrukeren – har ført til at tyskere vender ryggen til Google og deres underleverandører. De fleste tyskere jeg kjenner styrer unna google- søk og facebook, og dette forklarer hvorfor chattetjenester som WhatsApp bredte om seg i Europas største land. (og hvordan de plutselig styrte unna da Facebook kjøpte tjenesten)

    Her hjemme opplever jeg at mange har en servil holdning til overvåkning og politistat. Et eksempel fikk vi i august, da PST slo på stortromma og lagde unntakstilstand. Et annet eksempel er prosessen bak datalagringsdirektivet, og et tredje er hvordan funksjonærer i offentlig sektor (og skolefolk) ønsker å invitere Google-imperiet inn i stua. En ting er å finne seg i det og leve med det (med argumentet at alle gjør det) – noe helt annet er det å gå helhjertet inn for at dette er riktig, og at skolelever skal utsettes for dette, uten diskusjon eller ettertanke. NRK hadde en liten dokumentar om dette forrige uke –> http://bit.ly/10eyyCr

    • Igjen – du blander kort. Det forskjell på privat-konto-Google og avtale-konto-Google. Men… jeg skjønner at du ikke har tenkt å lytte – og at det koker ned til at du ikke stoler på andre enn Microsoft. At du så tillegger Google konspiratoriske verdensherredømmetanker (og at Microsoft ikke ønsker seg det) fører meg over til avsnittet under…

      Fordi nå – bedre sent enn alvor – dermer det for meg hva jeg egentlig ville skrive – også som svar på det første blogginnlegget. Det du driver med er FUD ( http://en.wikipedia.org/wiki/Fear,_uncertainty_and_doubt ). Du utnytter folks manglende kjennskap til tema og prøver å skremme dem over fra et valg til et annet valget. Det er en stygg og uvennlig måte å tale for sin sak – uansett om du mener at du har rett eller ikke.

      Er FUD den beste taktikken du har for et produkt har du spilt fallitt. Hvis det beste argumentet du har om OneDrive er at alt går galt om du velger Google Apps – da sier du indirekte at Google Apps er bedre, og OneDrive er et mindreverdig, produkt i bruk.

      Si heller at MS er bra og OneDrive et glitrende produkt og det løser skolens/bedriftens/det offentliges behov på en strålende måte (uten å indirekte FUDe) – gjerne vis det i praksis. Så kan jeg si og gjøre det samme om Google Apps for Education og fremheve det jeg mener er bra – og vise det. Etterpå kan andre prøve / se selv hva de selv mener er den løsningen som gir dem mest av det de trenger.

      Og hvis du ikke er enig – så regner jeg med dette er en av dine favorittsider… http://www.scroogled.com/

      mvh. Odin

      PS! «Vi kunne også ha fått penger fra Google, men da hadde ikke jeg hatt frihet til å skrive det jeg vil i bloggen min.» – ehhh… så siden dere får ordentlig betalt av Microsoft kan dere skrive hva dere vil? 😉

      PPS! Og for ordens skyld – jeg er ikke lønnet eller sponset av andre enn Randaberg kommune. Alt jeg skriver om i bloggen min er betalt av kommunen eller meg selv. Og vi har valgt GAFE av ren fri vilje, fordi vi mener det er det beste alternativet både lokalt installer og i skyen for en fabelaktig satsing på IKT og skole. Sikkert er det også. En ting er det juridiske rammeverket vi har på plass, som er det formelle jeg kan vise til. Om jeg argumenterer som deg kan jeg vise til alle de digre internasjonale firmaene som nå går for Google Apps for Works så det griner etter – og jeg tror ikke de hadde gjort det om de ikke stole på at sikkerheten deres var ivaretatt.

      Her er sistemann ut – http://www.bloomberg.com/news/2014-10-28/google-teams-with-pwc-to-help-expand-software-sales.html

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Scroll To Top