Glasnost i Osloskolen

Nyttbyråd

Øst og Vest er ikke fiender i år

kan vi tro at det er sant?

Skal man tro valgløftene, er det nå duket for regimeskifte i Osloskolen. En tilfreds og sliten Raymond Johansen holdt i går pressekonferanse på Østmarksetra sammen med Oslos nye SV- ordfører Marianne Borgen og de grønnes Lan Marie Nguyen Berg- hvor Oslos velgere fikk vite hva slags politikk som blir servert de neste fire årene. SVs Ivar Johansen og VGs Shazia Sarwar var tidlig ute med å kommentere maktskiftet, og hvilke konsekvenser det kan få for byens innbyggere.

Johansen har lovet å slå et slag for åpenhet og kulturendring i kommunen. Med unntak av fire år med Rune Gerhardsen, har Oslo kommune vært styrt av Høyre i førti år. Den påtroppende byrådslederen sa selv at han var svært spent på å bli kjent med kommunens kultur på innsiden. Anmeldelsen av Bjørnar Moxnes var ifølge Johansen en tabbe, og dommen fra tingretten skal få konsekvenser for både styringskultur og muligheten for å se kommuneforvaltningen i kortene. Med andre ord, ingen direktører sitter trygt i sine posisjoner med Raymond Johansen som byrådsleder, skal man ta ham på ordet.

For Utdanningsetaten er byrådserklæringen en U-sving. Utdanningsetatens mektige direktør Astrid Søgnen har i valgkampen gått svært høyt ut på banen og forsvart det som kan sies å være hennes livsprosjekt; en autoritært styrt skole basert på en fasade av tall og lydige ansatte. Oslos lærere har i hennes tid blitt fratatt sin ytringsfrihet og sitt profesjonelle skjønn, og tallene er ofte manipulert eller jukset med. Både foreldre, ansatte og elever har sett seg lei på dette, og kritikken har blitt stadig mer omfattende de siste to- tre årene. Det ble stadig mer tydelig at Søgnens assessment&accountability ikke var ønsket av andre enn det politiske regimet, samt direktører, konsulenter, byråkrater og forskere som hadde personlig interesse i Osloskolens testesirkus.

Osloskolens retning er også avgjørende for hva Arbeiderpartiet kan utrette i regjering fra 2017 til 2021. Trond Giske og Jonas Gahr Støre har fulgt forhandlingene med argusøyne. Det er underlig at det er venstresiden i norsk politikk som ender opp med å gå inn for det progressive i skolepolitikken. Trond Giske omfavner i sin nye bok Ludvigsenutvalgets sluttrapport og frir til lærerne, noe som kan ha vært til god hjelp i valgkampen. Siden Høyres kunnskapsminister har gått inn for å ignorere den samme rapporten og erklære krig mot lærerprofesjonen, markerer byrådets kursendring et tydelig ideologisk skille mellom Arbeiderpartiet og Høyre.

Dybdelæring skal fra nå av settes i høysetet, der overflatelæring og reproduksjon av lærestoff til nå har vært sentralt. Antall tester skal reduseres kraftig, og gjøres frivillig for skolene. Når områdedirektørene ikke lenger kan få styringsinformasjonen sin, kan man lure på hva de skal ta seg til. Oslo er bortskjemt med tilgang på mange dyktige lærere, og når de til og med skal få lov til å gjøre jobben sin, frigjør det nye byrådet et enormt potensiale i Osloskolen. Samtidig er det mye jobb som gjenstår – for skoleutviklingen har stoppet opp etter at Søgnen gjorde utviklingsarbeidet til en statistisk øvelse, utført av ukvalifisert personell.

Høyreskolens forkjemper Kristin Clemet og sittende skolebyråd Anniken Hauglie begriper ikke hva som har skjedd, og fortsetter sin retorikk om kunnskap i skolen og sosial utjevning. I stedet for å møte den faglige og internasjonale kritikken av assessment & accountability – prøver Clemet igjen å  bagatellisere kritikerne.  Hun kan neppe ha fått med seg at aviser og nettmedier har hatt utallige saker om testeskolens ulemper, og avslørt saftige skandaler rundt styringsregimet i Osloskolen.

Samtidig som Clemet henger igjen i gammel retorikk, snakker alle andre om fagovergripende kompetanser, stofftrengsel i skolen og ferdigheter for det tjueførste århundret. Høyredamene har dessverre ikke fulgt med i timen, og er ikke engang på nett med næringslivet og majoriteten av sine egne velgere. Nå er det for seint. Den progressive skolen eies nå av Arbeiderpartiet, Rødt, SV og de Grønne.

Kan vi tro at Glasnost ikke er et spill –

Men noe vi kan tro på, noe som er fint?

About Imsen

Imsen
Entrepreneur, lecturer, musician, historian, gamer, geek, father to four, EU CodeWeek ambassador

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Scroll To Top