CodeWeek EU

1474567_573882586071321_6268180451451480741_n

Nordmenn flest regner EU for å være en prateklubb. Når EU- kommisjonens visepresident Neelie Kroes løfter koding og skole i EUs «Digital agenda», er det nærliggende å tro at dette kun er en unnskyldning for å lage enda flere venndiagram med strategier og fyndord. I de fleste europeiske land har vi sett et voldsom grasrotbevegelse for å få barn og unge til å programmere, noe som i rekordfart utviklet seg, og i Norge ble til det vi kjenner som verdinettverket Lær Kidsa Koding. Dette fenomenet kom nedenfra, ikke ovenfra – og man kan undre seg over hva i alle dager EU- kommisjonen ønsker med dette. Vil man ta heder og ære fra grasrotbevegelsen, og tvinge den inn i en stram, organisatorisk ramme? Kan det være at EU virkelig er blitt en forkjemper for kodebevegelsen? Jeg tok turen til Brüssel for å finne svarene, men først måtte jeg ta på meg en blå t-skjorte.

Den korte versjonen er at EU hverken gjør det ene eller det andre. Neeile har med sin steile holdning parkert en del av sine mannlige politikerkolleger, samtidig som hun har invitert de frivillige nettverkene til Brüssel. Man har fra starten innsett at EUs byråkrati vil tære på nettverkenes tålmodighet og ressurser, og derfor har man klart å beholde CodeWeek som et frivillig nettverk med entusiaster. Disse entusiastene kan man dele inn i noen hovedgrupper: gründere, skolelærere, universitetslærere og funksjonærer. Nettverkets verdi må ikke undervurderes, for her er det mange kloke hoder man kan lære mye av.

Uansett hvilken bakgrunn disse flotte ambassadørene med blå t-skjorter har, er alle mer eller mindre avhengig av finansiering for å få sine lokale kodeklubber og prosjekter til å gå rundt. Den norske dugnadsånden er sterk, men ikke sterkere enn folkehelsa. På et tidspunkt må vi kanskje gjøre som i Storbritannia, hvor de benytter seg av lokale koordinatorer som jobber i bittesmå deltidsstillinger. Og her er man inne på en sentral problemstilling: hvem skal finansiere dette, myndigheter eller private aktører?

Dette er status quo: Google, Microsoft, Samsung og Apple er alle involvert i kodebevegelsen, og ønsker å vise at de stiller opp. Myndighetene er på sin side fornøyd med at frivillighet og privat finansiering driver utviklingen framover, og ønsker at det skal fortsette slik. I en slik situasjon er det veldig vanskelig å holde aktiviteten åpen og fri, for de store selskapene ønsker naturligvis at barna skal lære seg å programmere i deres plattform. Det har også vært eksempler på selskaper som prøver å detaljstyre hvordan nettverkene bruker sponsormidler. Andre insisterer på at plattformen deres er gratis, mens den i virkeligheten er en forretning bygd på store mengder sensitiv data. Noen er bedre enn andre, og uten småpengene fra de store hadde bevegelsen vært i trøbbel – men vi må ikke tro at dette er gratis lunsj.

De nasjonale myndighetene må sørge for at denne lunsjen blir så billig som overhodet mulig. Programmering i skolen handler tross alt ikke om å få tannhjulene til å gå rundt. Det er en dårlig ide å implementere enda et kjedelig og teoretisk matematikkfag i skolen, samtidig som vi realiserer George Orwells framtidsdystopier. Det handler om nye estetiske uttrykksformer, tverrfaglige perspektiver, praktiske ferdigheter så vel som abstraksjon og teoretiske kunnskaper. Vi burde egentlig slutte å snakke om koding i skolen, for det handler som mye mer; hva slags samfunn vi ønsker oss i framtida. Akkurat som min pappa leste scifi-blader på femtitallet og drømte om hvitkledde mennesker i flygende biler, drømmer ungdom i dag om å bruke teknologien til å skape noe vakkert.

EU kan faktisk gjøre en innsats for å hindre at de nasjonale myndighetene løper fra ansvaret sitt. Det høres kanskje sprøtt ut at jeg må be kodeklubben i Rana om å plotte eventer inn i et EU- kart, men det er et lite bidrag til å legge press på statsråder som ikke evner å se langt. En bisetning i statministerens nyttårstale, en fylkesordfører i en lokalavis, et frokostmøte i en tankesmie – det er kanskje alt som trengs for å sette dette på dagsorden. Før det skjer, må vi kanskje akseptere at byråkrater bygger meningsløse organisasjoner uten noe annet formål enn å prate på konferanser. Gresset slutter ikke å gro av den grunn.

About Imsen

Imsen
Entrepreneur, lecturer, musician, historian, gamer, geek, father to four, EU CodeWeek ambassador

One comment

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Scroll To Top