Børs og katedral i London

5350788960_b4b692ecb6_z

Det er uvisst hvor mange nordmenn som reiser til BETT-show hvert år, men om lag et tusen er ikke en overdrivelse. Skolemagasinet rapporterte fra fjorårets arrangement at over 800 landsmenn hadde tatt veien til London, for å overvære verdens største messe innen utdanningsteknologi. Spørsmålet er hva norsk skole sitter igjen med. Tusen mennesker med lønn, reise, opphold og diett koster grovt regnet 20000 kroner per stykk. Dette er 20 millioner kroner, det samme som driftsbudsjettet til tjue store ungdomsskoler. Disse midlene burde komme elevene til gode på en helt annen måte.

Flere sier at de kommer for å bli inspirert, men lærere blir heller fremmedgjort av det som framstår som en gigantisk basar med ubrukelige produkter. Hvor enn man snur seg er det produktpresentasjoner uten stopp, og selv om «rethinking education» er det store fyndordet, er det alltid frontal formidling som ser ut til å være det nyeste – det talte ord, gjerne fra en stor scene.

Artige dingser med kinect, trykk her eller vink med hånda, så kommer det opp en harepus der! Utallige produkter for å føre karakterer og fravær. Office 365, Apples apper og Google Apps for Education er velkjent for alle, må man dra til London for å få produktene presentert, når selskapene er villige til å komme og presentere dem hjemme – hvor som helst og når som helst?

Noen tar turen og besøker engelske skoler som angivelig har fått til noe. Det er hyggelig og interessant å se hvordan skole ser ut i utlandet. Problemet oppstår når man spør hva de egentlig har fått til – og da viser de til sine fantastiske OFSTEAD- rapporter og resultater i skriving og regning. Dette er imidlertid noe norske skolefolk ikke kjøper lenger, for alle kjenner til hva som har foregått i Osloskolen – etter modell av nettopp den engelske skolen. Omdømmebygging og fasade har ingenting å gjøre med skoleutvikling.

Ingen vil snakke ned norsk Edtech, som satser stort på BETT – men det er ikke slik at det er noen direkte sammenheng mellom hjemmemarkedet for utdanningsteknologi og en progressiv utvikling i klasserommet. Eksportindustri og skolepolitikk utelukker ikke hverandre. På den andre siden kunne en bedre dialog mellom skolefolk og teknologer bidratt til enda bedre løsninger og bedre vilkår for utviklingen av norske produkter.

Det er flere skolefaglige aktiviteter og nettverksbygging som skjer i kjølvannet av BETT. I stedet burde det være motsatt; salgspitchene og produktpresentasjonene kunne heller komme i kjølvannet av det skolefaglige. Dette er også i leverandørenes interesse. De som lytter til lærernes behov, vil oppleve at produktene og tjenestene blir tatt i bruk. Dette er ikke noe som skjer av seg selv, for selv om salgstallene er grønne – ender flere dingser og programvare som cyber- støv i norske klasserom. Ed-tech er faktisk ikke en tryllestav som endrer skole og samfunn.

Det er mulig at det er nyttårssalget i Oxford street som lokker. Kanskje er det Londons tiltrekningskraft, gleden over å se gamle kjente igjen, følelsen av å være en del av noe større – hvem vet? Det er neppe faglige hensyn som står i sentrum når offentlig sektor investerer såpass mye i en slik pilegrimsferd.

About Imsen

Imsen
Entrepreneur, lecturer, musician, historian, gamer, geek, father to four, EU CodeWeek ambassador

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Scroll To Top