Alt er helt utrolig

LEGO

Everything is awesome

Everything is cool when you’re part of a team

Everything is awesome, when we’re living our dream

(norsk versjon: Alt er helt utrolig)

Ingen film har klart å beskrive samtidens autoritære tendenser bedre enn legofilmen som kom ut i fjor. Hovedpersonen er en tilfreds og naiv legofigur som lever i et ensrettet, totalitært samfunn hvor alle lever av å bygge etter tegninger og oppskrifter. En dag får han kontakt med opprørerne, eller «mesterbyggere» – som kan bygge hva som helst av de klossene de finner, og dermed følger et underholdende eventyr, hvor det underliggende temaet er kontroll og frihet. Det er mange rektorer som burde se denne filmen før de melder seg på BIs rektorutdanning.

Komikeren Dag Sørås i NRK P2 trakk i helgen paralleller mellom legofilmen og Oslo kommunes styringsregime. Facebookgruppen «Foreldreopprør mot Osloskolen» hadde funnet og delt en powerpointpresentasjon. Denne presentasjonen lister opp 172 punkter for Haugerud skoles standard for den «profesjonelle lærer», og inneholder formuleringer som «Du kan være uenig innad, men utad står du fjellstøtt på det vi er enige om.» og «Du forstår at vi jobber i et politisk system hvor vi har som oppgave å gjennomføre samfunnets bestilling. Vil du påvirke gjør du det gjennom stemmeseddelen.» Standarden bryter i tillegg inn i de ansattes privatliv på mange områder.

Til tross for at framstående jurister har avvist reglene som ulovlige, og selv om riksmedier som Dagbladet Morgenbladet , Aftenbladet , Klassekampen, og TV2- nyhetene har reagert kraftig, står Oslos skolebyråd fjellstøtt på at praksisen ved Haugerud bare kan «se litt merkelig ut», og hevder at ytringsfriheten er total i Oslo – selv om Lektorlaget sitter på en undersøkelse som sier det motsatte. Rektoren som utarbeidet standarden ser heller ikke problemet, og det påstås at han har ledet en skole fra å være i fritt fall til å generere gode resultater. Hvilke resultater det vises til er usikkert, for det er ikke noe eksepsjonelt å finne på skoleporten.no. Uansett resultat eller ikke, dette er en debatt som berører demokratiets grunnverdier, ikke hvilke tall man kan hoste opp på normerte prøver. Som Svein Sjøberg sier, skoledebatt er samfunnsdebatt.

Sørås stiller også spørsmål om hvilke verdier som ligger til grunn for å redusere lærere til legofigurer: «Er det andre enn fullblods psykopater som vil ha nytte av slike instruksjoner? Hva slags menneskesyn ligger til grunn for et slikt kontrollbehov av voksne menneskers oppførsel og sinnelag?» Selv om komikeren i dette tilfellet er mer sint enn morsom, er det all grunn til å tenke over dette. Forskere har allerede advart om at målestyringsregimer tiltrekker en mennesketype som kan være både kontrollerende og destruktiv, såkalte psykopater. Der hvor målestyringen har kommet lengst, nærmere bestemt USA og England, så vel som i Oslo, protesterer lærere og foreldre mot en skole som ikke ser barna deres, kun statistikker og fasade.

Oslo kommunes omdømmebygging er også et sentralt element i valgkampen. For å kunne bruke Oslo som et utstillingsvindu for Høyres idealskole, er det viktig at ingen i organisasjonen lager fingermerker på glasset. I og med at det her er snakk om landets største etat, er det en formidabel bragd å ha klart å skape orden i rekkene, som består av over ti tusen ansatte. Direktør Astrid Søgnen har i sitt femten år lange virke vist en utrolig gjennomføringskraft, men i det siste har fasaden fått store riper i lakken. Kommunens innbyggere begynner nå å ane hva slags samfunn man får med en skolepolitikk som bygger på «Assessment» og «Accountablility»; kontinuerlig testing og «ansvarliggjøring i alle ledd».

Det mest interessante med ansvarsforholdene i testeskolen, er at æren tilfaller lederne når noe angivelig går bra, mens lærere og foreldre får skylda når noe går galt. I Haugerudsaken, som kan sies å være en omdømmekrise for kommunen, er det nok en gang lærerne man skyver foran seg. Man setter alt inn på å bevise at Osloskolen er best i verden, nettopp på grunn av måten skolen styres på. Derfor tar ikke styringssystemet ansvar for noe som helst. Accountability blir dermed «ansvarliggjøring i siste ledd», og er i grunnen en åpenbar krigserklæring mot lærerprofesjonen. Tidligere rektor ved Haugerud, Trond Nilsen, prøver også å skyve elevene foran seg ved å understreke at de har jobbet med ytringsfrihet i undervisningen. Man kan lure på hvorfor etaten ikke følger sin vanlige strategi ved å la være å kommentere, det hadde nok vært det klokeste.

En lærer ved Haugerud opplever saken som urettferdig, og dette er en stemme det er verdt å lytte til. Det kan virke lite troverdig at utspillet ikke kommer samlet fra den lokale fagforeningsklubben, men man kan anta at Utdanningsforbundet ikke har noen sterk stilling på Haugerud skole. Selv om innlegget bærer preg av at «everything is cool when you’re part of a team», er det et viktig poeng at denne formen for «ovenfra og ned»- teambygging foregår i mange skoler, og i mange kommuner. Haugerud er et eksempel på hvordan styringssystemet kan endre læreres oppfatning av profesjonalitet.

Det er også verdt å merke seg at flere rektorer i andre kommuner åpent støtter Haugeruds tidligere rektor i denne saken. Disse rektorene er som regel fulle av høystemt ledelsesteori, og som regel organisert i Skolelederforbundet – som spilte på lag med KS mot lærerne under fjorårets streik. Ledelsesmantraene blir grundig indoktrinert i de nye rektorskolene, og her står BI og rektorutdanningens leder Johan From i en særstilling . Her vi finner kilden til galskapen og den alvorlige tillitskrisen i skolen. Ingenting er gjort for å bygge broer, man satser i stedet på å få lærerne og fagforeningene med på «living our dream».

Samarbeid mellom lærere er en viktig forutsetning for å drive framtidsrettet og god undervisning. Uten faglig samarbeid er det ikke mulig å variere metoder på tvers av fag, lære av hverandre og drive skoleutvikling på et høyt nivå. Problemet oppstår når styringsretorikken blander seg med det progressive fagspråket, og samarbeid blir omdefinert til å adlyde ordre, marsjere i takt og bygge etter oppskrifter. Over hele verden roper man etter selvstendig tenkende, innovative og selvregulerte samfunnsborgere – og da er det ingen grunn til å jobbe for et totalitært samfunn hvor alle er lykkelige og uvitende legomennesker. Ingen ønsker det for framtida.

About Imsen

Imsen
Entrepreneur, lecturer, musician, historian, gamer, geek, father to four, EU CodeWeek ambassador

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Scroll To Top